Det felles europeiske registeret

Frem til nittiårene i forrige århundre hadde hvert land sitt eget register over plantevernmidler. Etter ikrafttredelsen av direktiv 91/414/EØF om markedsføring av plantevernmidler må alle aktive stoffer som finnes på markedet i EU-land vurderes på nytt. Dette vurderingsprogrammet startet i 1993 og skulle avsluttes i 2003, men det viste seg umulig og ble forlenget til 2008.

Direktivet bestemmer at aktive stoffer registreres på europeisk nivå, men kommersielle formuleringer vil fortsatt registreres på nivå med hver stat, selv om bare formuleringer som inneholder aktive stoffer godkjent i Det europeiske registeret kan registreres.

Godkjenningen av aktive stoffer på europeisk nivå er svært krevende og gjøres på grunnlag av kostbare studier av kjemisk identitet.

For tiden er vi vitne til viktige endringer når det gjelder produkter som kan brukes mot skadedyr. Dette skaper en viss forvirring blant bøndene, på grunn av omfanget av endringene og hastigheten de skjer med, noe som betyr at vi ofte må tilpasse strategien for skadedyrbekjempelse på nytt.

Konklusjoner

I Den europeiske union er mattrygghet og miljøvern for tiden prioriterte saker. Plantevernmidler innebærer risiko på begge områder, og derfor øker den restriktive lovgivningen om bruken av dem og er i stadig utvikling.

Dette regelverket konkretiseres ved å regulere starten av kjeden for bruken — Det felles europeiske registeret over aktive stoffer — og slutten av bruken, gjennom grenseverdier for rester og kontroll av dem i vegetabilske produkter. Tendensen er å lovgi også på europeisk nivå om de mellomliggende delene av kjeden.

Bønder og teknikere må være oppmerksomme på endringene som skjer, både i godkjenninger og tilbaketrekkinger av aktive stoffer og i variasjonene, ved å informere seg godt, for å unngå feil i bruken av plantevernmidler som kan ha viktige konsekvenser, både av juridisk art og for opinionen, gitt den store følsomheten som for tiden finnes om disse spørsmålene.